Benedicte -

En mann holdt foredrag for 500 ungdommer. Han tok opp en hundrelapp og spurte om noen ville ha den. Alle rakk opp hånden, det var jo snakk om penger. Da krøllet mannen hundrelappen sammen og spurte igjen om noen ville ha den. Alle rakk opp hånden... Så kastet mannen hundrelappen i bakken, tråkket på den og rev et hakk i den.. Han spurte en siste gang om noen ville ha den! Som begge de andre gangene rakk alle opp hånden nok en gang.. Da sa mannen:
Dette skal dere ha en lærdom av! Uansett hvordan man ser ut, så har man samme verdi!

Synes egentlig dette er en veldig bra tekst som beskriver at alle mennesker er ulike, men samtidig så betyr du så utrolig mye for verden...

Jeg sitter og ser på kanalen FEM nå, og der snakker de om drømmer. Haha. De snakker om at mange skriver slike "drømme-dagbøker". Jeg har tenkt selv på dette, men er aldri kommet så langt. Men det hadde bare vært rart. Har du skrevet en gang før ned drømmen din på papir? De sier at det hjelper å tegne drømmen sin, da vil man kunne se hva den vil si eller hva som skjer... Nå ble det veldig filosofisk her, hehe.

Bruker du å huske drømmene dine?
- Jeg bruker å glemme de med en gang jeg våkner, men noen ganger så kan jeg huske drømmen flere dager senere. Rart, men sånn er det.  

Nå er det jo sommer for fullt her oppe i det lille nord. Men hvor er den gode sommerfølelsen? Selvfølgelig føler jeg at det er sommer. Men jeg har ikke gjort en dritt i sommer - for å være ærlig. Alle de andre sommerne hadde jeg det gøy, men noen nedturer. Men da hadde jeg den gode sommerfølelsen. Er det fordi jeg er i det kjedelige (merk kjedelig) nord? Kanskje det er fordi jeg er så vandt med at hver sommer er jeg i Kristiansand. Jeg skulle ønske jeg kunne vært i Kr. sand. Føler at det er der det skjer. Ingenting er morsomt lengre, føler jeg. Jeg vil gjøre noe gøy, men kan jo ikke.

Jeg tror dette er den verste sommeren jeg har hatt hittil. Nei, jeg vet at det er den verste. Og det er av flere grunner.. Jeg tenker mye på vinteren, at jeg gruer meg skikkelig til en kjedelig og kald vinter. Men jeg burde jo ikke tenke på høst og vinter nå - det er sommer nå! Jeg vil ha alle slitsomme tanker bort. Men jeg kan ikke noe for at jeg ikke vil at det skal bli vinter snart. Argh! Og det verste var at jeg hadde gledet meg til denne sommeren, men mine drømmer ble knust på noen minutter. Jeg er stuck i stygge nord! Håper ikke det er for alltid..

- Har du en fin sommer?

Jeg er høyrehendt. Og de fleste jeg kjenner er høyrehendt. Tror ikke det er så veldig mange som er venstrehendte. Men hadde vært litt gøy og vært venstrehendt, selv om det kanskje føles det samme. Jeg har prøvd og skrevet med venstre hånden uten at det ble noe bra..

- Er du venstre- eller høyrehendt?

Følelsen sitter den enda. Jeg vil bare ligge i senga, i hundre år, bli tatt for tornerose som ligger der i senga. Jeg vil bort i dag. Nei, jeg vil være sammen med folk. Men er så vanskelig. Kan ikke bare sitte der og ikke gjøre noe. Hvorfor må man føle seg sinnsykt i dårlig humør? Ærlig talt, mann! Hvorfor den følelsen, hvorfor i dag? Jeg trenger deg ikke. Vet ikke hva jeg skal gjøre, sitter bare her. Hva skal jeg gjøre for å bli i bedre humør? Jeg vil tegne noen, men klarer det ikke nå. Jeg vet jo heller ikke hvorfor jeg føler meg slik. Argh, blir irritert på en måte. Ingenting moro å finne på heller.. Huff, høres ut som jeg har det helt forferdelig nå, men har bare en dårlig dag...

Jeg er en person som elsker å reise. Men samtidig så har jeg ikke vært så mange plasser. Jeg har bare vært i Spania, Tyrkia og nabolandene Danmark og Sverige. Føler ut som jeg er den eneste personen som ikke har vært i mange lang - men det er nok feil. Jeg lurer på hvor i verden har du vært?

Der sitter jeg, i kroken av rommet med dårlig samvittighet. Hvorfor er du her? Jo, for jeg gjorde noe jeg skulle gjort for lenge siden. Jeg angrer. Nei, sånt må ikke skje.

Jeg hater når følelsen av dårlig samvittighet sniker seg innpå meg. Jeg kjenner den kommer krypende, med tunge ord og ansiktet mitt kryper seg sammen. Jeg er redd. Redd for å miste deg som venn. Hvorfor meg? Hvorfor gjorde jeg ikke bare det? Jeg fikk jeg følelsen av ?du vet ikke hva du har før du mister det?.. Håper du ikke er sint på meg. Aw..

Tekst skrevet av meg. Måtte bare få ut noen følelser, selv om det kanskje ikke helt virker..

Jeg trodde aldri jeg skulle skrive om temaet homofili. Men dette er jo et aktuelt tema som mange skriver om.. Jeg personlig respekterer alle mennesker, uansett hvordan legning de har, hvordan de ser ut, uansett hudfarge, kjønn, alder, skjønner..? Man kommer godt ut i livet hvis man liker alle.. Neida, joda. Men som sagt, jeg mener alle mennesker er like verd, og det er de jo. Jeg har sett mange skrive gode meninger om dette, så ikke klag hvis dere ikke skjønner. Synes det er litt vanskelig å skrive om et slikt tema. Men man kan jo prøve. Jeg har faktisk ikke møtt så mange som er homofil, men lesbiske jenter, de har jeg møtt, heh. Men det er jo bare gøy da. Men jeg synes at alle menn og kvinner skal få bestemme selv hva de føler. For du vet sikkert at det er vanskelig å styre sine egne følelser? Man kan ikke noe for om man liker den og den personen. Sånn er det i hvert fall for meg. Litt plagsom av og til, men men. Om homofili er riktig eller galt - er det ingen fasit på. Alle mennesker har like følelser som deg, de føler det samme, men bare for det samme kjønn. Jeg ser ingenting galt i det. Normale mennesker er det. Unnskyld hvis dette kom ut feil.. Ble kanskje litt forskjellige meninger til hulter og bulter her..

- Hva mener du om homofili?
- Respekterer du folk som har en annen legning enn det du har?

Vi, alle mennesker er forskjellige. Noen er sjenerte, noen er utadvendte, noen er en lett blanding. Ja, alle er forskjellige. Sånn er det bare. Jeg er en blanding av begge deler. Spørs tid, sted og situasjonen.. Hvis du møter meg for første gang, så kan det virke som jeg er veldig sjenert og det er jo egentlig sant da. Men etter hvert når du blir kjent med meg, så ser det ut som at jeg er en helt annen person enn den du møtte for første gang. Da kan jeg hoppe fra den ene plassen til den andre, prate med alle, rope ut alt. Ikke at jeg er så gal, men litt ironi i dette ja.  Men som sagt jeg kan være den jenta som står på hjørne og ikke sier et ord, og jeg kan være den person som sitter sammen med fullt av mennesker og prater og koser meg.. Men, men. Men jeg kan innrømme at jeg hater å være sjenert!

Er du en av de sjenerte eller utadvendte typene? ;)

Har du hatt følelsen av at du har så lyst å dra fra plassen der hvor du bor? Du er så lei alt og alle, du river i alt du kommer borti.. Det er akkurat sånn jeg føler det nå! Det går så mange tanker rundt om i hodet mitt, at jeg blir gal snart. For eksempel så prøver en mann å finne lærlingsplass til meg, men nå har jeg bestemt meg for at jeg blir å ta et friår, for jeg gidder rett og slett ikke å gå lærling her oppe i nord. Det er så j*** forbanna kjedelig plass, for å være helt ærlig. Jeg trenger å reise bort, lang bort. Byen jeg vil flytte til er Kristiansand. Jeg elsker å være der, har mange slektninger og venner der. Men samtidig blir det trist å reise fra mamma, venner og katten min. Men jeg tror egentlig det hadde blitt godt for meg å reise bort en stund.

Jeg har også veldig lyst å gå design og håndverk. Som sagt så elsker jeg og tegne og jeg vil bli enda flinkere enn det jeg er. Og det virker gøy å være frisør. Men jeg får se hva tiden bringer.

Har du hatt lyst til å flytte? Forlate alt, og begynne på nytt et annet sted..

Se så skjønn pusen min er! :')

Spretter du ut av sengen om morgenen eller ligger du der til noen drar deg ut av senga?

Jeg personlig er et B-menneske. Elsker å ligge i senga. Og av og til kan det bli utrolig vanskelig å få meg opp.. Digg å være lenge oppe om kveldene og sløve i senga om morgenen.

- Er du et A eller B menneske? :)

Google.

Jeg elsker dyr, rett og slett. For ca. et år siden hadde jeg en hund. Fikk han på min bursdag og var overlykkelig den dagen. Det var en blandingsrase av Border Collie, Finsk/Svensk lapphund. Dette var første gang jeg fikk min egen hund. Han het Poke. Ironisk nok, ja! Dagene gikk, det samme gjorde månedene. Jeg gikk tur, matet og koset meg skikkelig i selskap med ham. Men en dag, sa mamma til meg at vi ikke kunne ha ham lenger fordi vi bruker alt for lite tid til ham og at alle reiser bort om sommeren. Når jeg hørte det, så ble jeg utrolig lei meg. Jeg som hadde ønsket meg hund hele livet. Drømmen min ble knust på noen sekunder. Når jeg flytter for meg selv, da skal jeg ha en hund!

Nå er det en katt med navnet Bernt Harry som lusker rundt om hjørnene i huset her. Koselig katt. Han elsker å dusje, spise, sove og ligge i vinduskarmen og se ut og er nysgjerrig på ALT. Hihi.

- Har du noen dyr? :)


Søte hunden! <3

Jeg har ikke opplevd dette selv. Er glad for det. Men har opplevd det i familien.. Det gikk egentlig ganske bra mellom dem, og de er sammen enda. Men man kan høre mye at noen ikke klarer å tilgi sin egen partner. Men jeg tror det hele spørs hvilken situasjon man opplever det på. Men man kan jo skjønne at man ikke kan stole på partneren hvis h*n hadde hatt sex eller noe i den duren med noen andre. Jeg synes at man burde snakke om dette og si sannheten til hverandre. Det er jo egentlig mye bedre det enn at man går bak ryggen, lyver og ikke sier noe om dette. Men nå har ikke jeg opplevd dette selv så jeg burde kanskje ikke si så veldig mye..


Google

Og her kommer spørsmålet: Hva liker du best med deg selv?

Jeg har tenkt frem og tilbake det med skole og lærling. Har tenkt på fordeler og ulemper med å gå mer skole, og gå som lærling. Jeg har kommet frem til at jeg vil gå som lærling. Fordi jeg vil komme meg ut i arbeidslivet, for jeg er litt lei skole, og det er jo bedre å være ute med mennesker enn å sitte fast på skolebenken. Nå som jeg endelig har klart å bestemme meg, så vil jeg ikke arbeide der jeg bor. Er så lei plassen..

Så jeg vil flytte til en eller annen plass. Mest sannsynlig blir det Kristiansand, siden jeg har slektninger der. Men det hadde vært gøy å flytte til et nytt sted, få nye bekjentskap og slikt. Men så er det litt "skummelt" å flytte for seg selv.
Jeg har litt lyst til å flytte til Oslo, siden det er en stor by, har mange muligheter som f.eks. dans, musikk osv. :)

Her er bare noen små "krav" når jeg vil flytte..:
- Mange shopping muligheter (stor by)
- Kort vinterperiode
- Fritidstilbud (fotball, volleyball, handball, dans o.l.)
- Koselig plass, med turmuligheter (sykle, gå tur, skate o.l.)

Jeg har lyst å høre deres meninger om hvilken by som er best å bo i? :)

Hele dagen min har bestått av sove, sove og enda mer soving. Deilig spør du meg. Men tror ikke du vil lese mer om min dag og egentlig så tenkte jeg og skrive om jenter som bruker snus.

Jeg synes det er helt greit at gutter bruker det, jenter og for så vidt. Men leser at mange syns det er stygt, ekkelt og sånt når de leser at jenter bruker snus. Etter min mening så syns jeg det er normalt at jenter også bruker snus og jeg har ingenting imot noen som snuser. Gjelder røyk også.. Kan jo være ærlig å si at løs snus ser ekkelt ut, men pose snus er helt greit.. Hva mener du?

Flere og flere blogger handler om mote. Det er for så vidt greit, for mange interesserer seg for dette. Jeg synes "mote" er et ord som betyr inspirasjon. Der man kan finne seg inspirasjon til sin egen stil, ikke at du kopierer og går med det samme som moten er.. Vær deg selv, ha dine egne meninger, personlighet og vær glad du er til.

Motepress er jo noe som er nesten overalt. Jeg syns det er modig gjort av folk som tørr å ha sin egen stil og være seg selv. Jeg kan innrømme at jeg har latt være å kjøpe noen klesplagg og accessories, fordi jeg var redd for hva folk skal synes om meg. Eller jeg har kjøpt noe, men latt de være hjemme og aldri brukt de - skal det være sånn?

Nå er det jo slik at mange er redde for å skille seg ut med å ha sin egen stil. Fordi I Norge så er det dessverre sånn at man blir satt i bås om man vil eller ikke. Det er jo svært få som ser ut til å fatte at klesstil og personlighet ikke skal blandes. For eksempel så kan jo en person som går i Emo klær være kjempesnill, ha en god personlighet med andre ord. Nå lenger kan man ikke være en klesstil. Jeg blir litt lei av å høre og lese at folk mobber folk fordi de ikke har de riktige klærne. Men hva er de riktige klærne da? Kan ikke folk bare la alle være seg selv... Det er klær og under der igjen er det kun deg. Ingen skal kunne lese deg som en åpen bok.

"Mote går av mote. Det gjør ikke stil." :-)

Hva mener du? : )

Edit; Noe av teksten er hentet fra nettby. "Alternativ stil" gruppen.